Registrering av fravær
Alle skoler har en lovpålagt plikt til å registrere og følge opp skolefravær (Opplæringsloven §10-6). Skoler som lykkes med både registrering og oppfølging har redusert fraværsproblematikk. I Steinkjer kommune føres fravær i IST. Foresatte skal selv melde inn fravær. Det er likevel viktig at lærerne følger med på om det faktiske fraværet er registrert.
Kontaktlærer har ansvar for å holde oversikt over fraværet i klassen sin. Faglærere skal holde oversikt i sine fag, og bestandig føre fravær dersom en elev mangler fra undervisningen og det ikke er meldt inn i IST fra før. Skolens ledelse må sørge for at det finnes gode rutiner knyttet til gjennomgang av elevers fravær. Læringsmiljøsentret anbefaler at det gjøres slike gjennomganger minst to ganger i måneden og helst hver uke.
Gode overgangsrutiner
Gode rutiner ved overgang mellom barnehage og skole og mellom skoleslagene er viktig for å identifisere elever som har økt risiko for å utvikle skolefravær. Kjennskap til hvem disse elevene er, gir skolen mulighet til å forebygge bekymringsfullt skolefravær fra begynnelsen av. I følge Statped bør skolen være spesielt oppmerksom på barn som i barnehagen har vist en eller flere av følgende tegn:
• rigiditet
• reguleringsvansker
• sosiale vansker
• sensoriske vansker
• vansker med overganger
• generell utrygghet og vegringsatferd
• hyperaktivitet eller passivitet
• forsinkelser knyttet til språk, motorikk og lek
Manglende tilrettelegging vil med høy sannsynlighet føre til at disse barna får utfordringer når det gjelder læring og sosiale relasjoner. Det er derfor viktig at barnehagen opplyser skolen om barnets
• interesser og styrker
• utfordringer
• tilrettelegging og tiltak
• hvilke tiltak som har fungert
• foreldrenes opplevelse av barnet
Dersom foreldrene forteller at det er vanskelig å få barnet i barnehagen, bør også det opplyses om.
Hvis barnehagen opplever at foreldrene ikke ønsker at skolen skal få informasjon om barnet, bør barnehagen oppfordre foreldrene til å være åpne om barnets behov. Utfordringene går sjelden over, og det er sjeldent til barns beste å starte med blanke ark (Statped.).
I forkant av skolestart for barn/elever med økt risiko for alvorlig skolefravær, bør skolen detaljplanlegge oppstarten for elevene det gjelder. For enkelte barn/elever bør dette arbeidet starte allerede våren før de begynner i 1. eller 8. klasse. Planen bør ta utgangspunkt i de 7 H-ene:
1. Hva skal jeg gjøre?
2. Hvordan skal jeg gjøre det?
3. Hvor skal jeg være?
4. Hvem skal jeg være sammen med?
5. Hvorfor skal jeg gjøre det?
6. Hvor lenge skal jeg holde på?
7. Hva skal jeg gjøre etterpå?
Et trygt og godt skolemiljø
Alle elever har rett på et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringsloven §12-2). Et trygt skolemiljø er spesielt viktig for elever som står i fare for å utvikle fravær.
Et positivt og respektfullt læringsmiljø kjennetegnes blant annet av at de voksne initierer og tilrettelegger for varige støttende relasjoner. Dette krever at læreren bruker tid på å bli kjent med elevene, gir oppmuntring og positive tilbakemeldinger på deltagelse og innsats (Oslo kommune). Støttende lærer-elev-relasjoner kan beskytte mot stress og motvirke negative følelser som utgjør en risikofaktor for bekymringsfullt skolefravær (Havik sitert i Læringsmiljøsentret 2024). Lærere kan gi elever emosjonell støtte ved at de lytter til og responderer på elevens behov. Gjennom å ta utgangspunkt i elevens interesser kan man skape positive opplevelser og bygge gode relasjoner (Roland 2021, sitert i Oslo kommune).
Forskning viser at gode relasjoner til lærer har stor betydning for at elever som opplever det utfordrende å være på skolen skal klare å komme tilbake igjen (Amundsen og Møller 2023).
Gjennom å strukturere sosiale interaksjoner kan lærere bygge gode relasjoner mellom elevene. Dette bidrar til å hindre mobbing (Læringsmiljøsentret 2024). Det å ha minst en venn på skolen forebygger bekymringsfullt skolefravær og øker sannsynligheten for at eleven klarer å komme tilbake til skolen.
God klasseledelse
God og tydelig klasseledelse kan virke forebyggende mot utvikling av bekymringsfullt skolefravær på flere nivå. God klasseledelse handler blant annet om å være godt forberedt og være i forkant av ulike situasjoner i og utenfor klasserommet. Forutsigbarhet, tydelige rammer og klargjorte regler og forventninger er beskyttende mot utvikling av bekymringsfullt skolefravær. Dette oppnås gjennom tydelige dagsplaner, faste rutiner og konsekvent håndtering av klasseregler. God klasseledelse handler også om å holde oversikt over klasserommet, tidlig oppdage tegn til uro og ha alternative oppgaver tilgjengelig for de som trenger det (Oslo kommune og Læringsmiljøsentret 2024).
Læringsstøtte og faglig miljø
Faglig mestring har stor betydning for elevers trivsel og kan virke forebyggende mot bekymringsfullt fravær. Gjennom å tilby variert og praktisk undervisning, bidrar skolen til å gi økt mestring til flere elever.
Klare læringsmål og meningsfulle læringsaktiviteter hjelper elevene med å forstå egen læringsprosess. Lærer bør gi tydelige og tilpassende forklaringer på hva elevene skal gjøre og hvordan og hvorfor de skal gjøre det. Gi tilbakemeldinger som fremmer læring, oppfølgingsspørsmål og hint som hjelper elevene å tenke videre og finne nye svar eller løsninger.
Faglige krav knyttet til for eksempel presentasjoner, høytlesing, prøver eller kroppsøving kan føre til fravær. Skolen må vise vilje til å gjøre de nødvendige individuelle tilpasningene eleven trenger for å redusere stress og motivere elevene til å komme på skolen.
Oppdagerkompetanse
Lærere plikter å følge med og kontinuerlig vurdere om elevene har utbytte av undervisningen (Opplæringsloven §11-2). Skolen må sette inn egna tiltak for elever som ikke får tilstrekkelig utbytte og vurdere behovet for individuell tilrettelegging (Opplæringsloven §11-3 til 11-6). Tilstrekkelig oppdagerkompetanse innen lærevansker og nevroutviklingsforstyrrelser er nødvendig for å kunne fange opp og tilrettelegge for elever som har behov for det.
Skoleleder må sørge for at slik kompetanse finnes i lærerkollegiet. Gjennom aktiv bruk av det profesjonelle fellesskapet på skolen, kan slik kunnskap opprettholdes og videreutvikles. PPT kan ved forespørsel bidra med kompetanseheving til personalet.