Forebyggende tiltak i helsestasjonen

Helsestasjonen i Inderøy møter alle barn i Inderøy kommune og er i en særstilling når det kommer til muligheten for tett oppfølging og evt. avdekking av omsorgssvikt, vold og overgrep.  

Helsestasjonen følger den nasjonalfaglige retningslinja for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Den kan du lese her.

Vi skal bidra til at foreldre opplever mestring i foreldrerollen, godt samspill mellom foreldre og barn, fremme fysisk, psykisk og sosial utvikling hos barna, avverge vold, overgrep og omsorgssvikt, og bidra til at barn får tidlig hjelp og evt. henvises andre ved behov.  

Konsultasjoner fra 0-20 år i henhold til nasjonal faglig retningslinje

Målet er å fremme trivsel og helse hos barn, unge og deres familier, samt styrke barns oppvekstsvilkår

Mer informasjon om tilbud for 0-5 år finner du her

Mer informasjon om skolehelsetjenesten 6-16 år finner du her

Mer informasjon om ungdomshelsetjenesten finner du her

Familiesenter

Familiesenter er et tverretatlig lavterskeltilbud med ansatte fra helsestasjon, PPT, barnevern, psykisk helse- og rustjeneste. Fastleger og andre deltar etter behov og kapasitet. Intensjonen er å komme tidlig inn, gi råd, avdekke behov for oppfølging og tiltak. Foreldre, ansatte i barnehage og skole kan ta kontakt med helsestasjonen ved behov/bekymring og ønske om drøfting.Barn følges opp etter behov og henvises evt. videre til spesialisthelsetjenesten.   

Mer informasjon om familiesenter finner du her

Familieteam
Forebyggende miljøteam er et tiltak ut fra Familiesenteret som kan gi tilpasset tilbud til hver enkelt familie (0-13 å), for eksempel  foreldreveiledning, barnesamtaler, observasjon og veiledning i skole og barnehage. Miljøteamet samarbeid med aktuelle instanser. 

Mer informasjon om Familieteam finner du her

Jordmor

Oppfølging før og etter fødsel med faste konsultasjoner, og har samarbeid med aktuelle instanser, samt tett samarbeid med ansatte på helsestasjon, slik som  fysioterapeut, psykolog og helsesykepleier.  

Mer informasjon om jordmortjenesten finner du her

Kommunepsykolog

Kommunepsykologen har  en tredelt stilling på disse områdene:

  • Systemrettet arbeid
  • forebyggende arbeid
  • individuell oppfølging/behandling av lette til moderate lidelser.

Kommunepsykologen kan blant annet delta i Familiesenter, gi veiledning til foresatte og ansatte, delta i spedbarnsgruppe, og henvise til spesialisthelsetjenesten.

Mer informasjon om kommunepsykologen finner du her

Barnefysioterapeut

Foreldre, eller barnehage og skole i samråd med foreldre, kan ta kontakt med helsestasjonen ved bekymring for motorisk utvikling. Barnefysioterapeut samarbeider med aktuelle instanser.  Det kan gis veiledning, observasjon, deltakelse spedbarnsgruppe, babymassasje, ridefysioterapi, behandling etc. 

Mer informasjon om barnefysioterapeut finner du her

Helsestasjon for ungdom

Alle kommuner skal ha et gratis helsestasjonstilbud til ungdom fra 12 til 20 år, tilbudet kan du lese om her.

Tilbudet gis hver torsdag fra kl. 13.00-16.30. Helsesykepleier er tilstede hver uke, lege annenhver uke.

Lokalisert på helsestasjonen. Har facebookside og instagramkonto hvor vi deler info.

Mer informasjon om helsestasjon for ungdom finner du her

Foreldreveiledningsprogrammer:

PYC, DUÅ, COS-P 

DUÅ-kurs 1-2 ganger pr. År. PYC, individuell oppfølging ved behov.  

COS-P, etter behov og kapasitet.  

Grupper for barn og unge:

BAPP, “Barn med foreldre i to hus”, DU- mestringskurs for ungdom. 

  1. gang pr år

Informasjon om helsestasjonens grupper og kurstilbud kan du lese mer om her.

Forebyggende tiltak i skolene

Inkluderende barnehage- og skolemiljø (IBSM)

Prosjektet startet i 2019, og ble avsluttet i 2021.  Enkelte barnehager og skoler deltok, og videre så skal dette implementeres i hele Inderøybarnehagen og Inderøyskolen. Kapasitetsutvikling= kompetansetiltak + kunnskap + praksiserfaring + motivasjon. 

Mål: I Inderøy kommune skal alle barn og unge oppleve trygghet, tilhørighet og mestring. 

Kommunens plan for inkluderende barnehage og skolemiljø

Kapittel 9A

Skolen skal utvikle et inkluderende felleskap.  Dette skal skje gjennom å arbeide kontinuerlig for å fremme helsa, trivselen og læringa til elevene.   Skolen skal forebygge krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det jobbes med forebygging på flere nivå i skolen. Kontaktlærer har et særlig ansvar i sin klasse, rektor har et særlig ansvar for hele skolen, men alle voksne som jobber i skolen skal være seg bevisst sin rolle for å bidra til målsettingen. 

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) – Lovdata

Plan_for_oppfolging_av_Oppleringslovens_9A

Målet med å ha en felles plan for oppfølging av paragraf 9 A, er å sikre at alle elever får et trygt og godt skolemiljø med utgangspunkt i en felles forståelse for oppdraget for ansatte i skolen. 

Kommunen har en støttefunksjon på barnehage og skolemiljø. Vedkommende jobber både på systemnivå og individnivå.  Kontakt med støttefunksjon går via rektor/styrere.

MOT- Inderøy ungdomsskole

MOT Norge arbeider forebyggende med å motvirke samfunnsutfordringer som mobbing, utenforskap og psykiske vansker. Det gjør vi gjennom å styrke ungdoms robusthet, livsmestring og mot.

MOT Norge har program for ungdomsskoler og videregående skoler. I tillegg har vi utviklingsprogram for voksne som jobber tett på barn og ungdom i lokalsamfunnet – og det er en av årsakene til at MOT har effekt.

Forebyggende tiltak i barnehagene

Rammeplan for barnehage

Film; rammeplan for barnehagen

Inkluderende barnehage- og skolemiljø (IBSM)

Målet å styrke barnehagers, skolers og eiers kapasitet og kompetanse i å skape og opprettholde gode barnehager og skolemiljøer, og forbygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Det er en intensjon at dette målet skal nås gjennom å styrke både regelverks-kompetansen og den pedagogiske kompetansen til barnehager, skoler, eiere og barnehagemyndighet, samt kompetanse i å drive kvalitetsutvikling lokalt. Utdanningsdirektoratet skisserer hovedinnholdet i tilbudet som  

  • forebygging, avdekking og håndtering av mobbing og andre krenkelser 
  • utvikling og opprettholdelse av gode og trygge barnehage- /skolemiljø 
  • organisasjon og ledelse, generell regelverkskompetanse og tverrfaglig samarbeid

Kommunens plan for inkluderende barnehage og skolemiljø

Barnehagelovens kapittel VIII

Barnehagen skal sørge for at alle barn har et trygt og godt barnehagemiljø. Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt §42 )

Kommunen har en støttefunksjon på barnehage og skolemiljø. Vedkommende jobber både på systemnivå og individnivå.  Kontakt med støttefunksjon går via rektor/styrere.

Paragraf 37

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne» § 37 er enkeltvedtak om kommunen si tilrettelegging av barnehagetilbodet for eit namngitt barn med nedsett funksjonsevne i barnehagen

Prosedyre overgang barnehage/barneskole/ungdomsskole

Overgang fra barnehage til skole

Planen skal sikre en trygg og god overgang fra barnehage til skole og til ungdomsskole, og er felles for hele Inderøybarnehagen/skolen.

Prosedyre_for_overgang_fra_barnehage_til_skole

Barnehage-barneskole 

Førskolebarna inviteres på vårhalvåret til besøk på skolen hvor de gjør seg kjent i klasserommet, SFO-rommet og ute i skolegården. Lærerne i 1. klasse hospiterer på barnehagene. 

Møter mellom bhg-skole både for overgangssamtaler og i tillegg for å planlegge besøkene.  

1.klasse drar på besøk på barnehagen sin på høsten i 1.kl. Lesestund sammen med de som blir fadderklasser.  

Alle elever får hver sin fadder som de leiker mye sammen med, og går på tur sammen med.  

Barneskole-ungdomsskole 

7.klassene er på besøk på ungdomsskolen. Rektor på u-skolen kommer til de ulike barneskolene, og snakker med de ulike klassene. Enkelte år har vi arrangert besøksdager og andre fellesarrangement på AKSET for alle 7.klasser i kommunen.  

 

Det blir arrangert elevkveld/disko, men er dette er foreldrearrangement.  

 

Oppstartssamtaler

Alle elever skal få tilbud om oppstartssamtale hver høst i 1.klasse og 8.klasse.  

Kulturskolen

Verdens helseorganisasjon (WHO) ga nylig ut rapporten What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?, hvor det slås fast at kunst spiller en betydelig rolle for fysisk og psykisk helse. I regjeringens strategi Skaperglede, engasjement og utforskertrang fremheves de praktiske og estetiske fagene som særlig egnet for å; utvikle barn og elevers sosiale kompetanse, til å gi dem mestringsopplevelser innenfor trygge rammer og til å fremme god psykisk og fysisk helse.

Kulturskolens samfunnsoppdrag er forankret i Opplæringslovens paragraf § 13-6 og delt inn i følgende hovedområder: 

Breddeprogram:

Kulturkompis. I kulturkompis treffer 4 lærere alle 2.-4.klassingene i hele kommunen hvert skoleår.  

Kjerneprogram. Typiske kulturskolefag (dans, instrumentopplæring, teater, visuelle kunstfag, sang etc. Mange av tilbudene i kjerneprogrammet er en- til- en undervisning med individuelt tilrettelagt innhold.  

Lokalt ressurssenter. Musikk ved livets begynnelse, som tilbys ved helsestasjonen.

Kulturskolens formål og målsettinger kan bidra til å ivareta forpliktelser Norge har gjennom internasjonale konvensjoner. 

 Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon den 8. januar 1991, og i 2003 ble barnekonvensjonen med tilleggsprotokoller tatt direkte inn i norsk lov gjennom menneskerettighetslovene § 2-4. Barns rettigheter til kunst og kultur er nedfelt i barnekonvensjonens § 30 og 31. Rammeplan

Deltagelse i kulturelle aktiviteter og opplevelser har stor betydning for helse og velvære, og påvirker vår identitet vesentlig. Positiv identitet er en forutsetning for et godt sosialt liv og deltagelse i samfunnet og forhindre utenforskap. Både kunstens egenverdi og samhandlingen med andre kan utvikle nye mestringsressurser og bidra til økt livsmestring for barn/ungdom generelt og utsatte barn/ungdommer spesielt. 

Kulturskolen ivaretar et mangfold av kunst- og kulturfag og har som oppgave å utvikle kunstfaglig kompetanse og uttrykksevne så vel som kreativitet, kritisk sans, kulturell og sosial kompetanse. Dette er grunnleggende for livsmestring og danning. Kunsten former identitet og øker forståelse for andres uttrykk. Gjennom arbeid med kunst utvikles fantasi og sanselighet, og som deltagere i kulturelle fellesskap, utvikler vi vår trygghet og forståelse for hva det vil si å være menneske, alene og sammen med andre. Kulturskolen skal gi et tilbud av høy faglig og pedagogisk kvalitet og representerer en vesentlig fordypning utover det obligatoriske skoleverket. Opplæring i kulturskolefagene er individuelt tilpasset, langsiktig innrettet og kan gi elever en livslang interesse, for noen også et grunnlag for yrkesutdanning innen kunstfag.  

… Som lokalt ressurssenter skal kulturskolen også medvirke til å styrke kulturell kompetanse og utfoldelse i lokalsamfunnet gjennom forpliktende samarbeid med skole-, kultur- og helsesektoren. Dette samarbeidet retter seg mot alle innbyggere i kommunen. 

Psykisk helse og rustjeneste

Psykisk helse og rustjeneste oppretter en barneansvarlig høsten 2022, med ekstra ansvar for å følge opp at BTI-arbeidet og egne rutiner følges.

Ved oppstartssamtale for nye brukere kartlegger vi om brukeren har barn, og om barnet har kjennskap til foresattes utfordringer. Her benyttes blant annet et kartleggingsskjema. Det vurderes det om det er behov for tiltak, og tjenesten får oversikt over risikoutsatte barn.  Det gjøres også brukerkartlegging jmfr. brukerplan annethvert år.

Vi har ulike møtearena med et bredt spekter av samarbeidsparter, for blant annet å sørge for at evt. tiltak settes inn tidlig. Det er faste samarbeidsmøter mellom ledere, med møteplan for hele året. Aktuelle fagpersoner og tjenester inviteres ved behov. 

Legekontoret

Følger prosedyrer/retningslinjer fra HDIR og bl.a Norsk elektronisk legehåndbok og legevakthåndboken, og inngår i rutinene knyttet til Familiesenter.

Svangerskapskontroller

Jmfr. Helsepersonelloven

Post-partum-kontroller

jmfr. fastlegeforskriften

Helsehjelp til barn og ungdom

jmfr. helse og omsorgstjenesteloven.

Her er det fokus på barns oppvekstmiljø i møte med den gravide, barselkvinnen, barn/ ungdom og øvrige generasjoner ihht. oppmerksomhetsplikt og meldeplikt til barnevernet.  

Helsehjelp til øvrige generasjoner

Målet er å kartlegge og tilby forebyggende tiltak til personer der det avdekkes betydelig risiko for utvikling eller forverring av sykdom eller funksjonssvikt.   Diagnostikk og behandling av medisinske tilstander.

Årlige overordnede samarbeidsmøter med kommunale samarbeidspartnere

F.eks deltagelse i familiesenter og ansvarsgruppemøter.

PPT

PP-tjenesten skal hjelpe skoler og barnehager i arbeidet med å legge til rette for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. Dette kan gjøres i form av individ- og/eller systemrettet arbeid. I tillegg kan PPT bidra i arbeidet med kompetanseheving og organisasjonsutvikling i barnehage og skole.

Elever over 15 år, foresatte, barnehager, skoler og andre tverrfaglige tjenester kan ta kontakt med PP-tjenesten for råd og veiledning. Det er vanligvis barnehagen eller skolen som sender henvisning til PP-tjenesten. PPT utarbeider sakkyndige vurderinger til barn og elever som har behov for spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Foreldrene eller eleven må samtykke i henvisningen og barnet eller eleven skal bli hørt.

Les mer om Inn-Trøndelag PPT her:

https://www.steinkjer.kommune.no/tjenester/barnehage-og-skole/ppt/

Barnevern

Barneverntjenesten skal bidra til å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Barn og unge skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Barnevernet, sammen med andre, skal bidra til at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

 

Barneverntjenesten mottar og behandler bekymringsmeldinger, undersøker bekymringene og setter inn tiltak når vilkårene er oppfylt. De fleste tiltakene er frivillige og settes i gang etter samtykke fra barn (over 15 år) og foreldre. Tiltakene skal forebygge at utfordringene barn/unge og familier har, skal bli mer alvorlig. Tiltakene i barnevernet omfatter både kompenserende tiltak, endringstiltak og kontrolltiltak.

 

Barneverntjenesten deltar i familiesenteret og samarbeider ellers med andre enheter i enkeltsaker.  

 

Les mer om barnevern her: https://bufdir.no/Barnevern/